211service.com
Hvor mye strøm bruker et land? Bare spør mobiltelefonbrukere.
Kart over senegal som viser struktur for mobiltelefonnettverk Med tillatelse fra forskerne
Sosioøkonomiske data er generelt dyre og vanskelige å samle inn. De viktigste dataene kommer vanligvis fra folketellinger og avslører størrelsen på befolkningen, dens geografiske fordeling, dens alder og kjønnsstruktur og en rekke andre detaljer.
Men en folketelling krever betydelig, kostbar planlegging, nøye analyser og et relativt stabilt samfunn. Det gjør slike studier vanskelige å gjøre i utviklingsland, hvor land ofte er rammet av fattigdom, krig, sykdom og hungersnød.
Så økonomer, sosiologer og politiske eksperter ville elsket en billigere og raskere måte å samle data på. Og de siste årene har nettopp en slik metode dukket opp takket være mobiltelefoner.
Mobiltelefoner har spredt seg mye i utviklingsland, raskere enn andre tjenester som elektrifisering. I Senegal, for eksempel, er bare 24 % av husholdningene elektrifisert, og likevel har 75 % mobiltelefoner, med folk som antagelig lader dem fra bilmotorer, fra naboer eller hvor de kan.
Mobiltelefondata er en veritabel skattkiste av detaljer om samfunnet og menneskets tilstand. Forskere har brukt det til å bedre forstå mobilitetsmønstre, studere menneskelige reproduktive strategier og måle leseferdighetsnivåer. Og økonomer har brukt det til å kartlegge rikdom i utviklingsland.
Det øker muligheten for at mobiltelefondata kan supplere og i noen tilfeller erstatte folketellingsresultater. Men hvor mye mer nyttig kan disse dataene være?
I dag får vi et delvis svar takket være arbeidet til Hadrien Salat og kolleger ved Future Cities Laboratory i Singapore. Disse gutta har analysert mobiltelefondata fra Senegal og sier at det har potensial til å hjelpe infrastrukturplanlegging for hele landet.
Det kan også brukes til å estimere faktorer som strømforbruk selv når det bare inkluderer en brøkdel av totale innbyggere. Vårt mål er å bruke de resulterende dataene til å redusere de logistiske kostnadene ved å samle informasjon for infrastrukturplanlegging i utviklingsland, sier de.
Lagets metode var grei. De startet med befolkningsdata fra den siste folketellingen i Senegal, fra 2013. Dette målte befolkningstettheten i landets 552 kommuner, eller administrative inndelinger.
De samlet også anonymiserte mobiltelefondata for hele landet, inkludert antall anrop og tekstmeldinger, telefonmastene de ringte fra og til, samtalelengden. og så videre.
Teamet samlet også data om strømforbruk, et viktig mål for infrastrukturplanlegging. Disse dataene er vanskeligere å få tak i. Salat og co estimerte det ved å bruke satellittbilder av landet om natten og ved å måle mengden lys produsert i hver kommune.
Nøkkelspørsmålet de da stiller er hvordan disse datasettene er korrelert med hverandre. Vi kombinerer ulike datasett fra Senegal for å evaluere mobiltelefondatas potensiale til å erstatte utilstrekkelige folketellingsdata for infrastrukturplanlegging, sier de.
Resultatene byr på noen interessante overraskelser. For eksempel finner de at mobilaktivitet ikke er sterkt korrelert med befolkningstettheten funnet i folketellingen. Mobiltelefonaktivitet er imidlertid sterkt korrelert med strømforbruk. Faktisk er det en betydelig bedre indikator enn befolkningstetthet.
Ved første øyekast er det noe av et puslespill. Men Salat og co forklarer resultatet ved å antyde at strømforbruket er et resultat av en rekke sammenkoblede aktiviteter som er bedre korrelert med mobiltelefonbruk enn med tettheten av mennesker alene.
Teamet fortsetter også med å vise hvordan de kan behandle mobiltelefondataene for å gi et bedre estimat av befolkningstetthet og strømforbruk, selv når dataene dekker så lite som en tredjedel av befolkningen.
Det er et interessant arbeid med betydelig potensial. Som en demonstrasjon av prinsippet viser den hvordan mobiltelefondata er en viktig proxy for strømforbruk i utviklingsland. Det er ikke vanskelig å forestille seg hvordan planleggere kan utnytte den typen innsikt.
Og det er enkelt å oppdatere dataene regelmessig til relativt lave kostnader. Det er i sterk kontrast til folketellingsdata, som er enormt dyre å samle inn og oppdateres relativt sjelden.
Tilnærmingen er selvfølgelig ikke perfekt. Et problem er å forstå mobilleverandørens markedsandel og hvordan den varierer fra region til region. Det vil gi resultatene større nøyaktighet.
Likevel tyder resultatene så langt på at mobiltelefondata har potensial til å dramatisk endre måten offentlige etater, planleggere og økonomer måler og tenker på økonomi og infrastrukturplanlegging. Disse dataene kan gi et viktig bidrag til å redusere fattigdom og øke entreprenørskap på disse stedene.
Ref: arxiv.org/abs/1907.04812 : Mobiltelefondatas potensial for å informere infrastrukturplanlegging i utviklingsland