211service.com
En forskjell i dyslektiske hjerner
En særegen nevral signatur funnet i hjernen til personer med dysleksi kan forklare hvorfor disse personene har problemer med å lære å lese, ifølge en ny studie fra MIT-nevroforskere.
Forskerne oppdaget at hos personer med dysleksi er hjernen mindre i stand til å akklimatisere seg til gjentatte input - en egenskap kjent som nevral tilpasning. For eksempel, når dyslektiske elever ser det samme ordet gjentatte ganger, viser ikke hjerneregioner som er involvert i lesing den samme tilpasningen som er sett hos typiske lesere.
Det er en forskjell i hjernen som ikke handler om lesing i seg selv, men det er en forskjell i perseptuell læring som er ganske bred, sier John Gabrieli, studiens seniorforfatter, som er professor i helsevitenskap og teknologi og i hjerne- og kognitiv vitenskap, som samt medlem av MITs McGovern Institute for Brain Research. Dette er en vei der en hjerneforskjell kan påvirke læringen å lese.
Tidligere MIT graduate student Tyler Perrachione, nå assisterende professor ved Boston University, er hovedforfatter av studien, som dukket opp i tidsskriftet Nevron .
MIT-teamet brukte magnetisk resonansavbildning (MRI) for å skanne hjernen til unge voksne med og uten lesevansker da de utførte en rekke oppgaver. Hos personer som ikke har dysleksi, reagerer nevroner som reagerer på en bestemt sensorisk inndata vanligvis sterkt i begynnelsen, men responsen deres blir dempet etter hvert som inputen fortsetter. Denne nevrale tilpasningen reflekterer kjemiske endringer i nevroner som gjør det lettere for dem å reagere på en kjent stimulus, sier Gabrieli. Dette fenomenet, kjent som plastisitet, er nøkkelen til å lære nye ferdigheter.
MIT-teamet fant at personer med dysleksi viste mye mindre tilpasning som svar på flere forskjellige typer repeterende stimuli: ord sagt av en enkelt høyttaler; bilder av samme ord eller objekt; og bilder av samme ansikt.
Gabrieli ble overrasket over å se at denne effekten var så utbredt, og dukket opp selv under oppgaver som ikke har noe med lesing å gjøre, fordi personer med dysleksi ikke har dokumenterte problemer med å gjenkjenne gjenstander eller ansikter. Det kan være at funksjonshemmingen først og fremst viser seg ved lesing fordi det å tyde bokstaver og tilordne dem til lyder er en så krevende kognitiv oppgave.
Det er nok få oppgaver folk tar på seg som krever så mye plastisitet som lesing, sier Gabrieli.